Archive | Social media RSS feed for this archive

Gjør sosiale medier oss til bedre mennesker? (Del 1: forberedelser)

Ukene før Webforum 2013  (14. og 15. mars) var hektiske, frustrerende, morsomme og delvis angstfylte. Jeg holder av og til foredrag om brukervennlighet eller om jeg har vært med på et prosjekt og ønsker å dele mine erfaringer med andre. Det å holde foredrag har jeg med årene klart å bli en passe spennende greie – ikke noe som setter meg ut eller noe som jeg gjør med alt for stor selvfølgelighet. Så lenge jeg holder meg trygt innenfor mine kompetanseområder så er det ikke så ille. Det tar tid å forberede og jeg er litt shaky de 3 første minuttene inn i foredraget og så går det som regel av seg selv.

I juleferien ringte Roar Eriksen (som jeg kjenner fra da vi var kollegaer i Tarantell) på en litt sprakete mobilforbindelse og lurte på om jeg kunne holde foredrag. Jeg klarte ikke helt å få med meg hva han ville jeg skulle holde foredrag om, men han appelerte til min fortid som “sosiolog”. Nå kjenner tydeligvis ikke Roar så mange samfunnsvitere fordi jeg er stolt innehaver av et halvferdig hovedfag i websosiologi fra Blindern, men er ikke noen guru på området etter å ha vært borte fra det i over 15 år. Men jeg pleier ikke å si nei takk til en utfordring så slik ble det at jeg takket ja til å holde foredraget med tittelen “Gjør sosiale medier oss til bedre mennesker?“.

Så tenkte jeg ikke så mye på det før jeg fikk beskjed fra arrangørene av http://www.web-forum.no om å bekrefte at jeg skulle holde foredraget. “Jada, men kan jeg få betenkningstid på tittelen?” skrev jeg tilbake. Synes det var en merkelig ting å holde foredrag om. Svaret jeg fikk tilbake var “nei, vi vil ha akkurat den tittelen”.

OK, da gjør jeg vel det da.

For å ta tak i tittelen aller først så er det  i utgangspunktet en umulig ting å svare på.

Det er tre grunner til dette:

For det første er sosiale medier en konstruert begrep for å betegne tjenester som Facebook, Instagram og Twitter, mens det disse tjenestene tilbyr er noe vi kan spore tilbake til 90-tallet. Det var fullt mulig å dele meninger, dele bilder, blogge, treffe ukjente og kjente på nettet og alt det andre som sosiale medier i dag er kjent for. Man kan nesten si at det var nettopp for å gjøre dette at Internett ble laget i første omgang. Så om jeg skal finne ut om vi har blitt bedre mennesker så bør jeg egentlig gå tilbake 15-20 år og spørre om vi har blitt bedre mennesker siden den gang. Ok, for alle praktiske formål så kan vi si at sosiale medier startet med fremveksten av Facebook.

For det andre er det vanskelig å finne ut hva som gjør oss til bra mennesker. Det er mange forsøk på å etablere hva et bra menneske er, men vi er vel enige om at det ikke finnes et fasit svar på dette. Det som i noens øyne er et bra menneske er et dårlig menneske i andres øyne. Så da må vi vende blikket innover og tenke at det å bli et bedre menneske betyr at man anerkjenner sine egne feil og mangler og prøver å gjøre noe med det eller hjelper andre med å nå sine mål. Det er lov å være uenig i denne definisjonen, men for alle praktiske formål er det der jeg må starte for å få sagt noe om dette i mitt foredrag.

For det tredje hvis vi allerede har etablert at det er vanskelig å definere sosiale medier og det er også vanskelig å definere hva som gjør et menneske bra så blir det like vanskelig å si noe om vi har blitt bedre (enn før sosiale medier kom). Det krever at vi klarer å sette et slags nullpunkt før sosiale medier kom og si at i dag er vi så mye bedre.

I neste blogginnlegg vil jeg gå igjennom foredraget og forklare litt om hvilke valg jeg gjorde underveis for å konkludere om sosiale medier har gjort oss til bedre mennesker.

Leave a Comment

I’m a Sofarebel!

There are currently a huge number of Facebook groups ranging from “Stop little children watching Man Utd” (currently 75000 members) to more serious groups like “The Nature Conservancy” (currently 95 000 members donating $260.000). This is good.

Before the social media revolution (that we are in the middle of right now) there were not that easy to show which causes you support and it was also difficult to find time to actually go out and support anything. Sure we had online forums and discussion groups discussing important issues, but there were no focus on the number of members because there were real discussions going on between those who were for something and those who opposed.

Today we have this wonderful digital landscape with twitter, facebook, myspace, blogs and whatnot where people voice their opinion.

It’s so easy to show support.

It’s so easy to tell everyone what my views are.

I can join 100 facebook groups today and color my face green in Twitter to show support for democracy in Iran and I have saved myself for a lot of discussions and protesting. I don’t even have to do anything else but click my mouse and sit back and watch the result.

I’m a sofarebel!

From my comfortable seat I can tell the world about what my meanings are and the world listen. How easy this is. How empovering this new technology is.

This new technology makes my life so much easier that I don’t have to do much of an effort to make change happen in the world. I don’t have to give any money. I don’t have to go out in the streets risking anything. I can sit right here and be important and show support to a lot of different things all at once! The best thing is that I don’t have to discuss anything with anyone either. No one can reveal my ignorance either cause I just find the biggest wave and surf on it till it ebbs out. Everyone else does it, so I’m safe.

Me, myself and my fellow sofarebels are all well and safe. As it should be.

We are not like the rebels out in the streets risking their life on twitter.  We are smarter, we stay inside, clicking the links, coloring our faces green for democracy.

Check my green face at www.twitter.com/haakonha

(PS! Can anyone tell me when I should stop beeing green, it’s not very pretty tbh).

Leave a Comment
Follow

Get every new post delivered to your Inbox.