Archive | Information architecture RSS feed for this archive

Gjør sosiale medier oss til bedre mennesker? (Del 1: forberedelser)

Ukene før Webforum 2013  (14. og 15. mars) var hektiske, frustrerende, morsomme og delvis angstfylte. Jeg holder av og til foredrag om brukervennlighet eller om jeg har vært med på et prosjekt og ønsker å dele mine erfaringer med andre. Det å holde foredrag har jeg med årene klart å bli en passe spennende greie – ikke noe som setter meg ut eller noe som jeg gjør med alt for stor selvfølgelighet. Så lenge jeg holder meg trygt innenfor mine kompetanseområder så er det ikke så ille. Det tar tid å forberede og jeg er litt shaky de 3 første minuttene inn i foredraget og så går det som regel av seg selv.

I juleferien ringte Roar Eriksen (som jeg kjenner fra da vi var kollegaer i Tarantell) på en litt sprakete mobilforbindelse og lurte på om jeg kunne holde foredrag. Jeg klarte ikke helt å få med meg hva han ville jeg skulle holde foredrag om, men han appelerte til min fortid som “sosiolog”. Nå kjenner tydeligvis ikke Roar så mange samfunnsvitere fordi jeg er stolt innehaver av et halvferdig hovedfag i websosiologi fra Blindern, men er ikke noen guru på området etter å ha vært borte fra det i over 15 år. Men jeg pleier ikke å si nei takk til en utfordring så slik ble det at jeg takket ja til å holde foredraget med tittelen “Gjør sosiale medier oss til bedre mennesker?“.

Så tenkte jeg ikke så mye på det før jeg fikk beskjed fra arrangørene av http://www.web-forum.no om å bekrefte at jeg skulle holde foredraget. “Jada, men kan jeg få betenkningstid på tittelen?” skrev jeg tilbake. Synes det var en merkelig ting å holde foredrag om. Svaret jeg fikk tilbake var “nei, vi vil ha akkurat den tittelen”.

OK, da gjør jeg vel det da.

For å ta tak i tittelen aller først så er det  i utgangspunktet en umulig ting å svare på.

Det er tre grunner til dette:

For det første er sosiale medier en konstruert begrep for å betegne tjenester som Facebook, Instagram og Twitter, mens det disse tjenestene tilbyr er noe vi kan spore tilbake til 90-tallet. Det var fullt mulig å dele meninger, dele bilder, blogge, treffe ukjente og kjente på nettet og alt det andre som sosiale medier i dag er kjent for. Man kan nesten si at det var nettopp for å gjøre dette at Internett ble laget i første omgang. Så om jeg skal finne ut om vi har blitt bedre mennesker så bør jeg egentlig gå tilbake 15-20 år og spørre om vi har blitt bedre mennesker siden den gang. Ok, for alle praktiske formål så kan vi si at sosiale medier startet med fremveksten av Facebook.

For det andre er det vanskelig å finne ut hva som gjør oss til bra mennesker. Det er mange forsøk på å etablere hva et bra menneske er, men vi er vel enige om at det ikke finnes et fasit svar på dette. Det som i noens øyne er et bra menneske er et dårlig menneske i andres øyne. Så da må vi vende blikket innover og tenke at det å bli et bedre menneske betyr at man anerkjenner sine egne feil og mangler og prøver å gjøre noe med det eller hjelper andre med å nå sine mål. Det er lov å være uenig i denne definisjonen, men for alle praktiske formål er det der jeg må starte for å få sagt noe om dette i mitt foredrag.

For det tredje hvis vi allerede har etablert at det er vanskelig å definere sosiale medier og det er også vanskelig å definere hva som gjør et menneske bra så blir det like vanskelig å si noe om vi har blitt bedre (enn før sosiale medier kom). Det krever at vi klarer å sette et slags nullpunkt før sosiale medier kom og si at i dag er vi så mye bedre.

I neste blogginnlegg vil jeg gå igjennom foredraget og forklare litt om hvilke valg jeg gjorde underveis for å konkludere om sosiale medier har gjort oss til bedre mennesker.

Leave a Comment

Liksområdgiving – denne gang: Nordea

Under den fristende tittelen “Finn din balanse i økonomien” har Nordea hatt en kampanje greie gående nå i tja… 6 måneder kanskje? (Oppdatering: 04.07.2012 – cirka 2 år har denne ligget på nordea.no nå). Dere har kanskje sett den selv:

Nordeas “Finn balanse i din økonomi” fra nordea.no

Her ser det jo ut til at Nordea har klart å lage noe spennende som gjør at man kan få oversikt og… balanse… i økonomien sin. Dette må man jo bare prøve!!

Så jeg setter freidig i gang med å svare på en rekke spørsmål det første de spør om er alder. Ok, det er en viktig faktor for å si noe om folks økonomi:

Spørsmål nr. 1: alder

Fint design. Litt kronglete å treffe nøyaktig riktig alder med en slik slider, men jeg er jo en gamer så jeg klarer å treffe nøyaktig pixel for å få opp min alder. (Et inputfelt hadde kanskje vært like raskt?).

Jeg går videre og blir spurt om antall voksne i husstanden. Det står ikke hva grensen for voksen er, men det er ikke så vanskelig for min del – kanskje verre for de som har barn på 17-18 år boende hjemme…

Spørsmål 2: Antall voksne i husstanden

Ok, så langt så vel. Begynner å lure på om denne øvelsen er veldig lang. Står på fanen som heter “generelt” og det er 3 faner til. Som interaksjonsdesigner lurer jeg på om jeg kanskje hadde droppet stockfotos i toppen og brukt en annen måte å vise fremgang enn faner og prikker, men greit nok, dette er sikkert Nordeas favoritt reklamebyrå som har laget så jeg skal ikke være så nøye på det. Jeg kommer til å finne ut nøyaktig hvordan det står til med økonomien min og da tåler jeg litt smågrus i maskineriet!

Neste spørsmål: antall barn. Deretter kommer “Husstandens månedlige nettoinntekt”. Hmm, den er litt vanskelig – jeg vet min egen nettoinntekt sånn cirka, men egentlig bare årsinntekten til min samboer. Får ta en sjanse.

Spørsmål 4: Husstandens månedlige nettoinntekt

Ok, nok en gang en slider hvor 1mm = 1000 kroner. Jeg har superfin musmotorikk så dette går fint. Håper ikke at svigerfar som er Nordeakunde sliter seg gjennom denne gitt.

Spørsmål 5: Hva er din nåværende boligsituasjon? Selveier eller Aksje-/andelsleilighet eller Leier. Krysser av for Selveier.

Spørsmål 6: Vurderer du å kjøpe eller bytte bolig? Ok, hva har dette med balanse i økonomien å gjøre?

Spørsmål 7: Eier du en ekstra bolig eller fritidsbolig? Ja / Vurderer / Nei. Vurderer? er det et viktig svaralternativ eller er dette bare svar som går rett til selgerne i Nordea?

Nå begynner jeg å kjede meg… dette er bare spørsmål på spørsmål med bokser å krysse av i. Dette bør være jævlig bra.

Spørsmål 8: Husstandens totale boliglån? Nok en slider med millimeterpresisjon. Alle med mer enn 2 mill. i samlet boliglån maksimerer denne slideren…

Spørsmål 9: Husstandens totale sparekapital (sparing, investering og egen pensjonssparing)? En slider som begynner på 0 og ender på 2 mill. +. Egentlig et utrolig vanskelig spørsmål. Skal jeg sjekke min samboers pensjonssparing og hennes sparekonti pluss min egen og barnas… hmm. Dette blir bare tipping.

Spørsmål 10: Hvor mye sparer du eller ønsker du å spare hver måned? En slider som går fra 0 til 20.000+ i mnd. Jøss, jeg som føler meg rik som klarer å sette av 500 i måneden. Jeg flytter slideren 2 millimeter fra bunnen og føler meg fattig.

Nå er vi over i fanen “preferanser” – spennende. Hva betyr egentlig det?

Spørsmål 11: Jeg finner alltid de ressursene jeg trenger for å mestre enhver utfordring.

Kult – se stockfotoene har byttet:

Stockfoto bonanza – sjekk stilig mobiltelefonringing – er det en iphone eller!?

Spørsmål *gjesp* 12: Jeg tar gjerne betydelig risiko for å oppnå mine mål i livet. BAM der kom den liksom – uventet spørsmål som rokker ved mine grunnvoller. Er det slik at jeg tar for lite risiko i livet? Føler meg feig og klikker “SVÆRT uenig” – selv om jeg gjerne spiller poker på nettet og sykler uten hjelm!

WOW, der var jeg ferdig – nå er jeg SKIKKELIG spent på hvilke råd Nordea kan gi meg slik at jeg kan få BALANSE i mitt økonomiske liv!!! Trykker spent på “fortsett”-knappen for å få resultatet:

WTF!? Er dette alt? Hvor er balansen i dette?

Skuffende. Jeg er både trist og lei nå. Jeg har svart på 12 spørsmål og brukt mye av min verdifulle tid på dette og alt dere gir meg er utskrift av en brosjyreside og en link til “print” og “la oss ringe deg”. Vel, det kan du gi faen i Nordea!

Jeg har gitt dere mye informasjon om min økonomi og om jeg er en risikotaker og det hele og dere bare sier at jeg skal ringe dere.

Telefonnummeret står på forsiden deres – kunne ha spart meg 15 minutter hvis jeg hadde visst at dette var resultatet.

Dette er et perfekt eksempel på “Liksområdgiving”. Her er kjennetegnene:

  • Fancy grensesnitt, gjerne med slidere.
  • Spørsmål som er opplagte leads til markedsavdelingen ala “ønsker du å selge leiligheten innen 3 mnd.”
  • Stocfotobonanza. Vakre mennesker med mobiltelefon og/eller driver med ekstremsport og/eller ligger på en strand – helst alle 3 på en gang.
  • Spørsmål som antyder at normalbrukeren har 20.000 i måneden å spare, men aldri over 2 mill i boliglån.
  • Spørsmål som har ordet “risiko” i seg. Noe vi alle vet er ekstremt vanskelig å måle, men som bankene likevel liker å spørre deg om. Hvilken risiko er DU villig til å ta!!!?? Uavhengig av kontekst selvfølgelig.
  • 10-15 spørsmål som egentlig har lite med økonomi å gjøre.

Nordeas kampanje er dessverre direkte tragisk, men ikke et unikt fenomen i denne bransjen er jeg redd.

Hvis jeg nå forulemper noen som synes dette var en fantastisk bra kampanje så vil jeg gjerne vite om hvorfor dere synes det, eventuelt støtteerklæringer slik at jeg kan føle meg litt bedre etter å ha brukt 20 minutter (+30 minutter bloggtid) på dette makkverket!!!

Hvis dere har flere momenter jeg bør ha på listen for “liksområdgiving” så hadde det vært topp!

Oppdatering: Har sjekket denne på nordea.no i dag (04.07.2012) og ingenting er endret siden sist. 

Leave a Comment
Follow

Get every new post delivered to your Inbox.